Vårt faglige hjørne!

PTmatch sitt overordnede mål er å bidra til økt folkehelse gjennom å sette Kari eller Ola Nordmann i kontakt med en personlig trener som er en god match for nettopp han eller henne. Utvalget av personlige trenere i Oslo er stort og det er lett å gå seg vill i jungelen av personlige trenere om man ikke vet hva man leter etter, eller hvor man skal lete. Nettopp denne letingen tar PTmatch seg av. Et avgjørende element i så måte er å etablere samarbeid med personlige trenere og PT-studioer av høy kvalitet. Etter lang fartstid i bransjen vet vi at nivået på personlige trenere er varierende. En god PT er ikke bare god på trening, kosthold, motivasjon og oppfølging, han eller hun er god på å trykke på knappene som gir akkurat deg en god treningsopplevelse. Det handler om å trigge kundens treningsglede, sørge for at kunden når de målene han eller hun ønsker, og dessuten sikre at veien mot målet blir lystbetont. Dette er ingen enkel oppgave, og krever en PT med en rekke forskjellige kvaliteter: Dybdekompetanse innen trening, kosthold og skadeforebygging/behandling, sterke sosiale ferdigheter, et brennende ønske om å hjelpe andre til å nå sine mål, kunnskap innen pedagogikk og treningspsykologi, for å nevne noen.  Maksimal er et sted hvor man finner personlige trenere med nettopp denne typen kompetanse, kunnskap og ferdigheter. Som kunde hos en personlig trener skal man føle seg trygg, ivaretatt, motivert, og dessuten skal man kunne se tydelige resultater etter forholdsvis kort tid. Dette kan du være trygg på å gjøre om du velger en personlig trener hos maksimal. Maksimal tilbyr trening i moderne lokaler sentralt plassert på Majorstua. Klinikken er tverrfaglig og sitter på ekspertise ikke bare innen trening, men også kiropraktikk og fysioterapi. Dette gjør at de personlige trenerne holder et høyt faglig nivå når det gjelder skadeforebyggende trening og rehabilitering etter skade/sykdom. Maksimal er opptatt av å sette seg inn i kundens behov og utforme skreddersydde treningsopplegg basert på dette. Ser du etter en personlig trener? Ta en tur innom Maksimal eller besøk nettsiden til PTmatch:

Vondt i bekkenet?

Vi i Maksimal har gjort en analysestudie på noe av forskningen som finnes på bekkensmerter og kiropraktisk behandling relatert til denne problematikken. Mer om det kan du lese her: Problemformulering/Syfte: En klar forståelse av forskjellen i tegn og symptomer på sakroiliakaledsdysfunktion (SI-ledds dysfunksjon) og andre sykdommer er nøkkelen til å gjøre en nøyaktig diagnose. Da diagnosen SI-ledds dysfunksjon gjøres hovedsakelig ut ifra pasientens subjektive plager og fysisk evaluering, er diagnosen noe problematisk for klinikeren. Hva er typiske tegn, symptomer og årsaker som ligger til grunn for SI-joint dysfunction, og hvilken type behandling kan en kiropraktor gjøre for denne diagnosen? Litteraturgjennomgang/Metode: Jeg ønsker å se nærmere på hvordan diagnostisere med bakgrunn i symptom, historikk og fysiologi. Videre vil jeg se nærmere på hvilke behandlingsmåter/behandlingsteknikker som er adekvate for kiropraktorer. Relevant studielitteratur fra Craig Liebensons ”Rehabilitation of the Spine”, Thomas A. Souzas ”Differntial diagnosis and management for the chiropractor” samt Thomas E. Bergmann og David H. Petersons ”Chiropratic technique – principles and procedures” er lagt til grunn. Årsaken til at jeg ønsker å bruke flere litteraturkilder for et og samme emne, som er så veldokumentert i de fleste kiropraktisk litteraturbøker, er for å ha et grunnlag for å gjøre en reell undersøkning/sammenlikning og evaluering. Diskusjon/Analyse: SI-ledsdysfunktion (også kjent som sacroliliaca syndrome og sacroiliaca led stukning), er en vanlig low back pain (LBP) og behandles ofte med kiropraktisk manipulasjon. Det vanligste symptomet på SI-ledd dysfunksjon er smerte. Pasienter opplever ofte smerter i korsryggen eller på baksiden av hoftene. Smerte kan også være fremtredende i lysk og lår. I mange tilfeller kan det være vanskelig å bestemme den nøyaktige kilden til smerte. Smerten er vanligvis verre ved å stå og gå, og forbedret når du ligger nede. Betennelse og leddgikt i SI-leddet kan også føre til stivhet og en brennende følelse i bekkenet, men det er viktig å ikke forveksle denne lidelsen med sacroiliitis, som er en akolyserende spondylit. Hovedfunksjonen til SI-leddet er å overføre kraft mellom nedre og øvre kroppshalvdel. De er designet for å tåle stor fysisk belastning. Kvinner har en tendens til å være hyppigere utsatt enn menn. Dette kan ha sin bakgrunn i at kvinner ofte har mer fleksible ligament. Spesielt utsatt er menstruerende og gravide kvinner. Årsaker til SI-ledd dysfunksjon: Repetitiv mikro-trauma Muskulær ubalanse eller svakhet i muskulatur rundt SI-leddet Trauma som f.eks. fall eller trafikkulykke Bøyninger og løft over en lengre periode Graviditet og menstruasjon Hofte, kne og fot problemer Typiske symptom og tegn er smerte på en eller begge sidene over SI-leddet/leddene og inn i setet ipsilateralt, murrende av karakter, som kan forverres ved at pasienten sitter eller bøyer seg forover. Smerten kan også fremkomme posteriort om ipsilateral legg, ankel, fot og tær, men også på anteriore delen av ipsilaterale lår og lysk. Ved hypermobile SI-ledd kan smerte fremkomme i ipsilateral hofte på grunn av kontraksjon av ipsilateral m. piriformis, som har sitt utspring fram sacrum. Det finns en rekke ortopediske tester for å ut vurdere SI-ledsdysfunksjon. Som ved andre områder av ryggraden, er den manipulerbare subluksasjonen ofte best undersøkt ved hjelp av statisk, bevegelses palpasjon og joint-play tester. Andre spesifikke tester kan oppdage SI-leds involvering, men gir ingen pekepinn på om manipulasjon er indikert. Provokasjonstesting av SI-leddet fremprovoserer leddsmerter som et tegn på artikulær dysfunksjon, men de differensierer ikke på utbredelsen av dysfunksjonen. Iliac compression test/Pelvic rock test and SI-stretch test: Ved evaluering av SI-leddet kan både direkte kompresjon og distraksjon øke smerten, og i noen tilfeller reduseres smerten. Smerte ved kompresjon av pelvis, spesielt ved et irritert eller inflammert ledd, kan indikere SI-ledds problematikk. Lokal smerte fra SI-ledd ved Pelvic rock- og SI-stretch test bekrefter begge problematikk i SI-leddet. SI-stretch kan også gi smerte i hofte/sete, noe som kan indikere sprain/strain av abduktorene. Men ingen av disse testene differensierer den eksakte tilstanden til SI-ledds problematikken, ei gir den heller indikasjon på adekvat behandling. Figure4 – Patric’s test (FABERE – Flexion, ABduktion, External Rotation, Extention) og Laguerres test: Disse testene provoserer ipsilateralt hofteledd og SI-ledd. Smerte fra hofteleddet kan være en indikasjon på artrose, inflammasjon og/eller fraktur, men det kan også fremkomme smerte gjennom lysken. Dette oftest på grunn av bevegelsesinnskrenkning. Testene skal IKKE utføres på pasienter med hofteleddsprotese. Selv om Patric’s test er en bra test på intra-artikulær patologi med en sensibilitet på 88%, er den ikke-spesifikk. En mer spesifikk test involverer at terapeuten gjør en axial kompresjon gjennom femur og inn i hofteleddet med kneet flektert 90grader eller mer. Straight Leg Raise test – SLR og Goldwait’s test: SLR er oftest brukt i forbindelse med undersøkelse av ischiasnerve irritasjon. Testen kan også påvise problem i SI-ledds regionen eller piriformis spasme ved smerte fra ipsilateral hofte/sete/SI-ledd ved 0-35grader elevasjon i benet. Elevasjon høyere enn dette indikerer traksjon på ischiasnerven, og påfølgende diskproblematikk (36-70 grader elevasjon) og facettleddsproblematikk i korsrygg eller spastiske hamstrings (elevasjon 71-90 grader). Ved ischiassymptom; slipper smerten ved innover rotasjon av foten, kan dette være en indikasjon på piriformis påvirkning. Ved utførelse av Goldwait’s test undersøkes det når smerten oppkommer. Inntreffer smerten til under 0-30grader elevasjon av benet, innen fleksjonsbevegelsen i lumbalryggen tar til, kan dette være en indikasjon på SI-ledds problematikk. Større vinkel indikerer disk-, osteofyt eller lumbalsacral problematikk. Yoeman’s test Yoeman’s test hyperextenderer hoften på en mageliggende pasient. Testen provoserer SI-leddet i ekstensjon. Smerte fra ipsilateralt SI-ledd indikerer positiv test, men det differensierer ikke årsakens natur. Testen kan påvise nedsatt bevegelse i ipsilateralt SI-ledd Nachlas test Nachlas test provoserer ipsilateralt SI-ledds ligament, n femoralis, quadriceps og korsrygg. Ved smerte/utstråling fra framsiden av låret, indikerer dette på n femoralis L2-L4 eller quadriceps påvirkning. Kommer smerten lokalt fra lokalt ipsilateralt sete eller korsrygg, er dette en indikasjon på SI-ledds problematikk. Hibb’s test Testen gir en viss provokasjon av ipsilateralt SI-ledd. Ipsilateral SI-ledds smerte indikerer positiv test. Pasientens oppfatning av smertens lokalisering og utbredelse er også et informativt moment ved diagnostisering. Dette gir terapeuten en direkte pekepinn på hvor og hvordan pasientens smerter oppleves. Storparten av all bevegelse i SI-leddet skjer i saggitalplanet, derfor er det heller ikke overraskende at planet hvor bevegelse generelt er innskrenket er i ekstensjon eller i fleksjon, med påfølgende feilposisjonering i dette planet. Ilium fiksert i fleksjon i relasjon til sacrum blir betegnet som posteriorinferior (PI) ilium, med SacroIliaca Posterior Superior (SIPS) som referansepunkt. Et anteriorsuperiort (AI) ilium er når ilium er fiksert i ekstensjon. Når ilium flekteres skjer følgende: SIPS beveger seg psoteriort/inferiort. SIAS og ipsilateral pubis beveger seg superiort. Acetabulum beveges anteriort, lateralt og litt superiort. Dette leder til funksjonell forkortning av beinet,. Sacrum beveger seg realtivt anteriort og inferiort på ipsilateral side. Motsatte bevegelser skjer ved ekstensjon av ilium. I en iransk studie fra 2012 med to grupper av 16 individer, viser en analyse en statistisk signifikant bedring umiddelbart, etter 48 timer og en måned etter behandling for smerter og betydelig forbedring på 48 timer og en måned etter behandling for funksjonshemming i SI-ledds manipulert gruppen. En betydelig forbedring med en gang, etter 48 timer og en måned etter behandling for smerter og betydelig forbedring på 48 timer og en måned etter behandling for funksjonshemming i SI-ledd og korsryggen manipulert gruppen ble også funnet. Videre var det betydelige forskjeller innenfor gruppene i ODI og VAS når du bruker Friedman test i begge gruppene. Ved å bruke Wilcoxon rank sum ble ingen forskjeller observert i score mellom de to gruppene umiddelbart, 48 h og en måned etter behandling for VAS, eller etter 48 timer og en måned etter behandling for ODI. Studien konkluderer med at en enkelt behandling med SI-ledds og lumbal manipulasjon var mer effektivt for å forbedre funksjonshemming enn SI-ledds manipulasjon alene hos pasienter med SI-ledds syndrom. Spinal HVLA manipulasjon kan være et nyttig tillegg til behandling for pasienter med SIJ syndrom.  I 2005 ble det gjort en studie i Sør-Afrika som hadde til hensikt å undersøke effekten av instrument-levert sammenlignet med tradisjonell kiropraktisk HVLA justering ved behandlingen av SI-ledds syndrom. Seksti pasienter med SI-ledds syndrom ble randomisert i to grupper på 30 personer. Hvert individ mottok 4 HVLA justeringer over en to-ukers periode og ble evaluert etter en ukes oppfølging. Den ene gruppen fikk sideliggende, kiropraktisk HVLA justering, den andre gruppen fikk mekanisk kraft, manuelt-assistert kiropraktisk justering ved hjelp av en Activator Justerings Instrument (Activator Metoder International, Ltd, Phoenix, Ariz). Ingen signifikante forskjeller mellom gruppene ble registrert ved første konsultasjon for noen av utfallsvariablene. Statistisk signifikante forbedringer ble observert i begge grupper fra første til tredje, tredje til femte, og første til femte konsultasjoner for forbedringer (P <0,001) i bety numerisk smerte karakterskala 101 (gruppe 1; 49,1 til 23,4, gruppe 2; 48,9 til 22,5), revidert Oswestry Low Back Pain Disability Questionnaire (gruppe 1; 37,4 til 18,5, gruppe 2; 36,6 til 15,1), ortopedisk vurdering poengsum (gruppe 1; 7,6 til 0,6, gruppe 2; 7,5 til 0,8), og algometry tiltak (gruppe 1; 04.08 til 06.05, gruppe 2; 5,0 til 6,8) for første til siste besøk for begge gruppene. Resultatene tyder på at et kort behandlingsopplegget av enten mekanisk kraft, ble manuelt-assistert eller HVLA-justering assosiert med en fordelaktig virkning av en reduksjon i smerte og uførhet i pasienter som er diagnostisert med SI-ledds syndrom. Hverken mekanisk-styrke, manuelt-assistert eller HVLA-justeringer ble funnet å være mer effektiv enn den andre ved behandling av denne pasientgruppen. Slutsats/Sammenfatning: Det er viktig å ikke støtte seg til kun en test/prosedyre når man skal diagnostisere en pasients problemer. Selv om funn ved palpasjon ofte er et bra verktøy i forhold til bestemmelsen av sannsynligheten for en suksessfull behandling av SI-ledds dysfunksjon, er det viktig å ikke glemme viktigheten av informasjonen vi får av ortopediske tester/provokasjons tester og pasientens smerte lokalisering. I studien som ble gjort i Iran konkluderes det med at en enkelt behandling med SI-ledds og lumbal manipulasjon var mer effektivt for å forbedre funksjonshemming enn SI-ledds manipulasjon alene hos pasienter med SI-ledds syndrom. Spinal HVLA manipulasjon kan være et nyttig tillegg til behandling for pasienter med SI-ledds syndrom. Den Sørafrikanske studien viser på at et kort behandlingsopplegg av enten mekanisk kraft, ble manuelt-assistert eller HVLA-justering assosiert med en fordelaktig virkning av en reduksjon i smerte og uførhet i pasienter som er diagnostisert med SI-ledds syndrom. Hverken mekanisk-styrke, manuelt-assistert eller HVLA-justeringer ble funnet å være mer effektiv enn den andre ved behandling av denne pasientgruppen Dersom direkte manipulasjon av SI-leddet (det være seg ekstensjon eller fleksjon) resulterer i en lettelse av pasientens smerte i problemområdet, kan dette være en god indikasjon på korrekt og vellykket diagnostiseringen og behandling. Litteraturliste: Kamali F, Shokri E. The effect of two manipulative therapy techniques and their outcome in patients with sacroiliac joint syndrome. Journal of bodywork and movement therapies. 2012 Jan; 16(1): 29-35. Shearar KA, Colloca CJ, White HL. A randomized clinical trial of manual versus mechanical force manipulation in the treatment of sacroiliac joint syndrome. Journal of manipulative and physiological therapeutics. 2005 Sep; 28(7): 493-501.

Gjør det vondt i albuen? Dette bør du gjøre!

Vi på Maksimal ser ofte lyskeplager hos idrettsutøvere i alle aldre. Vi ville se hva forskningen sier om problematikken hos idrettsutøvere med lyskesmerter og behandlingen av dette. Les mer om vår litteraturstudie her: Problemformulering: Lyskesmerter er vanlig blant idrettsutøvere. En viktig årsak til langvarige problemer er adduktor-relaterte lyskesmerter. Hensikten med denne litteraturstudien er å se nærmere på lyskesmerte problematikk hos idrettsutøvere og behandling av dette. Metode: Ved søk på pubmed med søkeordene ”adductor related groin pain athletes treatment” kom det opp 17 treff. Tre artikler som omhandlet emnet ble valgt. To av de tre artiklene var av typen systematisk litteraturoversikt. Analyse: I en nederlandsk studie fra 2011 ble 44 atleter lidende av langvarige adduktor-relaterte lyskesmerter evaluert. I denne studien ble det anvendt en kombinasjon av passiv (mobilisering av ledd) og aktiv (øvelser) fysioterapi. Hovedresultatet ble målt i forhold til om utøverne klarte å komme tilbake til samme nivå i sin idrett, fikk begrensninger med hensyn på sin idrett eller et tilbakefall av plagene. I etterkant av behandling var det 38 utøvere (86%) som kom tilbake til samme nivå i sin idrett på samme nivå, og 34 utøvere var uten symptomer (77%). På 6,5 til 51 måneders oppfølging hadde 10/38 (26%) av dem som returnerte til idrett opplevde et tilbakefall, 22 (50%) utøvere var i stand til å delta i idrett uten noen restriksjoner ved oppfølging midtveis. Studien konkluderer med at for utøverne med langvarig lyskesmerter har positiv kortidseffekt av fysioterapibehandling, mens effekten er moderat positiv på lengre sikt. I tillegg konkluderes det med høy tilbakefalls risiko. I en dansk studie fra 1999 undersøkes 68 idrettsutøvere med langvarig adduktor-relatert lyskesmerte. Utøverne ble randomisert i to ulike grupper, aktivt treningsprogram (AT) og fysioterapi (FT). Behandlingsperioden var på 8-12 uker. Det ble foretatt en standardisert eksaminasjon 4 måneder etter avsluttet behandling. Den undersøkende lege var uvitende om tildelt behandlingen. Det ultimate målbare utfallet var full retur til sin idrett på samme nivå. Funnene fra studien viser på at 23 utøvere fra AT-gruppen og fire i FT-gruppen kom tilbake til sin idrett uten lyskesmerter. Subjektiv helhetsvurdering av effekten av behandlingene viste en signifikant (p = 0,006) lineær trend mot en bedre effekt i AT gruppen. En per-protokoll analyse viste ikke nevneverdig forskjellige resultater. Ut i fra denne studiene kan det sies at aktiv trening med et program rettet mot å forbedre styrke og koordinasjon av musklene som virker på bekkenet, særlig adduktor muskulaturen, er svært effektiv i behandling av idrettsutøvere med langvarige adduktor-relaterte lyskesmerter. Den potensielle verdien av et forebyggende kort program basert på prinsippene om aktiv trening bør vurderes i fremtiden. Hypotesen som blir lagt til grunn i en britisk studie fra 2013 mener på at en selektiv partiell frigjøring av adduktor longus som behandling for gjenstridige kronisk adduktor longus entesopati kan gi god smertelindring med rask og konsekvent tilbakegang sin respektive idrett på samme nivå. Alle utøvere ble vurdert i henhold til en standard undersøkelse for adduktor dysfunksjon. De fikk røntgen og en spesialdesignet MRI lyske-studie protokoll. Det var kun profesjonelle idrettsutøvere som fikk en selektiv partiell adduktor frigjøring som ble inkludert. Smerte og funksjonell forbedring ble vurdert med visuell analog skala (VAS) smerte score og tid til å gå tilbake til idretten. Førtitre profesjonelle idrettsutøvere (39 fotball og fire rugby) med kronisk adduktor-relaterte lyskesmerter ble behandlet med en selektiv partiell adduktor frigjørelse. Gjennomsnittlig oppfølgingstid var 40,2 måneder (tidsperiode 25-72 måneder). Førtito av 43 utøvere gikk tilbake til sitt pre-skade nivå i toppidretten etter et gjennomsnitt på 9,21 uker (tidsperiode 4-24 uker, SD, 4.68 uker). Den preoperative VAS scor var vesentlig forbedret (Wilcoxon signert-rank test, P <0,001) fra 5.76 ± 1.08 (range, 3-8) til 0,23 ± 0,61 (range, 0-3) postoperativt. En selektiv partiell adduktor longus frigjørelse gir god smertelindring for kronisk adduktor entesopati hos profesjonelle idrettsutøvere med en stabil høy rate i forhold til tilbakegang til pre-skadenivå i sin respektive idrett. Sammendrag: Tre artikler omhandlet adduktor relatert lyskesmerter hos idrettsutøvere. To av de tre artiklene var av typen systematisk litteraturoversikt. Alle tre undersøkte effekten av behandling av kroniske plager i området. Av disse 3 undersøkte 2 effekten av aktiv trening sammen med fysioterapi. En av 3 studier undersøkte effekten av en selektiv partiell adduktor utgivfrigjørelse ved kronisk adduktor-relaterte lyskesmerter for profesjonelle idrettsutøvere Ingen av de utvalgte artiklene viser på evidens på langtidseffekter. En studie viste på positiv effekt i forhold til smertelindring. Litteraturhenvisning: Hölmich P, Uhrskou P, Ulnits L, Kanstrup IL, Nielsen MB, Bjerg AM, Krogsgaard K. Effectiveness of active physical training as treatment for long-standing adductor-related groin pain in athletes: randomised trial. Lancet. 1999 Feb 6; 353 (9151): 439-443. Schilders E, Dimitrakopoulou A, Cooke M, Bismil Q, Cooke C. Effectiveness of a selective partial adductor release for chronic adductor-related groin pain in professional athletes. The American journal of sports medicine. 2013 Mar; 41 (3): 603-607 Weir A, Jansen J, van Keulen J, Mens J, Backx F, Stam H. Short and mid-term results of a comprehensive treatment program for longstanding adductor-related groin pain in athletes: a case series. Physical therapy in sport. 2010 Aug; 11 (3): 99-103.

This is a subtitle for your new post